Erkebiskop Desmond Tutu var en mann med ubuntu.
Et menneske med ubuntu lar vissheten om å høre til i et større fellesskap hvor alle er avhengig av hverandre dominere.
Jeg er fordi du er. Og fordi jeg er fordi du er, kamp for rettferdighet gå hånd i hånd med forsoning. Han lærte oss at forsoning forutsetter sannhet, rettferdighet og gjenopprettelse.
Selv i norsk idrett har han satt sine ubuntu-spor. Hver gang vi ser en time-out for det norske herrelandslaget i håndball, avslutter den med et kontant "en-to tre-ubuntu".
Erkebiskop Desmond Tutu var en mann som inspirerte mange, også her i Norge. For Den norske kirke og for den verdensvide kirke førte kampen mot apartheid, og ikke minst hans innsats, blant annet til at kirken fikk en politisk oppvåkning og ble en aktiv bidragsyter i kampen for rettferdighet og menneskerettigheter. En kamp som sto godt plantet i teologisk jordsmonn.
Også for enkeltmennesker fikk han bety mye. Hans bibelutleggelse og forkynnelse ga mot til å forene troen med kamp for rettferdighet. Jeg husker selv at jeg som tenåring på 80-tallet ble grepet av denne mannens utstråling, engasjement og kampvilje. Han ble en av mine helter, Nkosi sikelel i’Afrika ble en del av min og manges sangskatt, og jeg vokste inn i en kirke der engasjementet for menneskerettigheter, antirasisme og rettferdighet var en selvfølgelig del av troslivet.
Når apartheidregimet falt, forble han et moralsk kompass. Han utfordret, kritiserte, inspirerte, støttet og oppfordret til solidaritet. Og når raser, farger og stammer sto mot hverandre, ga han oss Regnbuenasjonen Sør-Afrika, et begrep som uttrykker fred, håp og en lys framtid for et mangfoldig fellesskap.
Erkebiskop Desmond Tutu var en mann med dristighet, fromhet, mot og klokskap. Det er mye å være takknemlig for.
Må han hvile i fred og oppstå i herlighet.
Se gudstjenesten her.